Madeleine Svendsen

kontroll på kontinentet

  • Skrevet 26.02.2012 klokka 22:55
  • Kategori: Hverdag

Alle barna jublet over vinterferie, unntatt Madeleine, for hun har fri hver eneste dag og dette rimte ikke i det hele tatt.

Denne uken har jeg vært på tur i skogen. Skogen var veldig blå, og på trærne hang det telefoner, og når jeg la røret mot øret hørte jeg stemmer som snakket til meg om schizofreni og kognitiv psykologi.



I denne skogen var det hjerner som var puttet på glass med lokk, akkurat som sylteagurker. Jeg tenkte at det sikkert er derfor noen mennesker her i verden virker såpass lite intelligente, fordi de har glemt hjernen sin i den blå skogen. Eller kanskje noen stjal den fra dem mens de sov og puttet den der. På glass med lokk, akkurat som sylteagurker.



Har funnet noen must haves for sommeren, forresten. Helt i tråd med årets bademote, så med andre ord vil du se ut som et high fashion moteikon på stranden, og alle vil bare snu seg i målløshet og ønske de var som deg.

Alt er selvfølgelig fra Victoria's Secret.



Har kjøpt ny flatskjerm også, med full HD-kvalitet og greier.



Passer jo rett inn i den moderne stuen!



Jeg har møtt noen nye mennesker også, nemlig disse tre:



"Dere ser litt bleke ut," sier jeg. "Spesielt han der."
"Vi har kolera," sier de.

Så snur jeg meg, leser på veggen, og prøver å dra en vits.



"Så... har dere hørt den nye singelen til Kaizers, eller? Kolera på kontinentet? Skikkelig fet låt!"

(Refererte selvsagt til denne sangen.)



Og de bare: "........."

Så da gikk jeg. Ville ikke være venn med dem uansett. De hadde jo tross alt kolera.

Sånn helt til slutt, så må jeg bare fortelle dere at jeg har investert i ny telefon. En splitter ny, svart iPhone 4S.



Helt sant, altså.

vaniljecupcakes med rosa frosting

  • Skrevet 23.02.2012 klokka 20:21
  • Kategori: Hverdag



For en liten stund siden bakte jeg verdens deiligste cupcakes. Altså, du må nesten ha smakt dem for å forstå hva jeg snakker om, for de smakte altså så himmelsk vidunderlig at du ikke kan tenke deg til det om du så forsøkte.

Cupcakene er relativt mektige når det kommer til stykket, mye på grunn av størrelsen og den fyldige smørkremen på toppen, derfor orker man neppe særlig mer enn én (eller kanskje to) av gangen. Hver munnfull er en drøm, og disse er perfekte å bake hvis du skal ha besøk, vil overraske kjæresten eller bare vil ha noe skikkelig godt å tygge på en lørdagskveld.

Oppskriften jeg har brukt skal gi 12 cupcakes med smørkrem, men det kan være greit å doble den, slik at du har litt å gå på. Første gangen jeg bakte disse skulle jeg egentlig lage 48 stykker, men endte opp med en fjerdedel for få, bare for å eksemplifisere. Dette er trolig noe som vil gå seg til jo mer man baker, da man lærer seg å kjenne oppskriften mye bedre.

Slik lager du vaniljecupcakes:

Forvarm stekeovnen til 160 grader, og kle et muffinsbrett med papirformer. Du kan fint bruke papirformene alene hvis du ikke har et muffinsbrett. Husk å bruke store muffinsformer, ikke små.

3 egg piskes lett i en mellomstor bolle, før du tilsetter 115 gram mykt smør og 200 gram sukker. Pisk deretter dette til en lys og luftig masse. Tilsett 1 og 1/4 dl melk, 190 gram siktet hvetemel, 1 og 1/2 teskje bakepulver, samt 1 teskje vaniljeessens og rør dette godt sammen. Pisk med miksmaster i to minutter til, slik at du får en lett og kremet røre.

Fordel røren i papirformene, cirka litt over halvparten av formen. Kakene stekes midt i ovnen. Selv stekte jeg mine i 20 til 25 minutter. Det beste er å følge med på hvor gylne de blir, og stikke en tynn trepinne eller lignene i kaken for å sjekke om den er gjennomstekt. Når kakene er ferdig stekt, setter du dem til avkjøling på rist. Det er ekstremt viktig at kakene er avkjølt før du legger på glasur, hvis ikke smelter den bare.

Psst! For en personlig, kreativ vri hakket jeg hvit sjokolade og hadde det i røren. Uheldigvis falt de største sjokoladebitene til bunns og satte seg fast i papiret i stedet for, men jeg tenker at dette løser seg hvis jeg venter til kakene er noe stekt før jeg heller over sjokoladebiter neste gang.

Slik lager du rosa frosting:

120 gram melis og 115 gram mykt smør piskes til en lett og luftig krem. Når blandningen er jevn, tilsetter du noen dråper vaniljeessens og rød konditorfarge.

Ha blandingen i en sprøytepose og lag spiraler, eller smør frostingen rett på med en skje. Pynt om ønskelig.

Fortreffelig baking, og ikke minst god nytelse! 

fanget med frykten

  • Skrevet 23.02.2012 klokka 00:02
  • Kategori: Utøya

Marthe og jeg har nettopp satt oss ned ved vinduet. Vi skal på nye eventyr, og vi kjører ferje. Båten legger fra kai. Motoren durer. På bordet ovenfor vårt har en mann slått seg ned. Jeg legger merke til at han av og til skotter bort på meg. Et par ganger møtes blikkene våre i brøkdelen av et sekund. Et snev av ubehag melder seg. Marthe er sulten. Sammen går vi i kafeteriaen og stiller oss i kø. Mannen snakker i mobiltelefonen sin nå. Ser stadig bort på meg der jeg nå står. Blikkene våre møtes igjen. Ubehaget vokser litt. Jeg vil vekk. Hvisker til Marthe at vi skal sette oss ned på den andre enden av dekket. Det gjør vi. Finner en ny plass ved vinduet. Ubehaget demper seg en anelse nå.

Til min forferdelse dukker den fremmede mannen opp i døråpningen foran meg. Følger han etter oss? Jo nærmere han kommer, jo reddere blir jeg. Tenk om han er farlig? Tenk om han er ute etter meg? Han har hendene i lommene. I hodet mitt har jeg allerede konstruert flere scenarioer der han trekker våpen og begynner å skyte. Mannen beveger seg i en bue forbi oss, gjennom rommet og ut igjen til kafeteriaen der han opprinnelig satt. Øynene mine er store, hånden min klemmer Marthe sin, og tårene presser på. Hvilken tenkelig, alminnelig grunn skulle han ha til å gjøre det han nettopp gjorde? Tankene raser. Jeg vil låse meg inn på toalettet. Gjemme meg. Jeg har innsett at jeg er fanget på en båt, midt ute på en fjord, fullstendig uten mulighet til å svømme i sikkerhet. Hvis noen virkelig vil meg vondt, så er det over. Jeg er maktesløs.

Mest sannsynlig var dette en helt alminnelig mann, uten noen form for skumle intensjoner. Mest sannsynlig falt hans oppførsel naturlig for ham, mens den derimot på meg virket truende og mistenkelig. Jeg kan ikke slutte å analysere folks fremtoning. Kan ikke slutte å feste blikket på hendene de har i lommene. Jeg kan ikke tenke at alt er som det skal, for jeg må være klar til å flykte hvis det skulle vise seg å ikke være det. En gang trodde jeg at jeg var trygg. Det var så langt fra sannheten som det er mulig å komme. Jeg har sett hvilken ondskap som kan bo i et menneske, og jeg er redd for at den også skal bo i andre.

Jeg har mistet min grunnleggende trygghet og tillit til andre mennesker, og det er alt annet enn lett.

Madeleine Svendsen

Hei! Jeg heter Madeleine, er 21 år gammel og bor i Østfold. Skriver om hverdagen min og det jeg interesserer meg for.


KONTAKT
madeleine.svendsen@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits