Madeleine Svendsen

Borte bra, men hjemme best

  • Skrevet 28.10.2015 klokka 20:24
  • Kategori: Hverdag

Hei, dere! Har dere hatt en fin onsdag? Jeg er omsider tilbake på norsk jord, noe jeg egentlig må si at er litt deilig. Ja, jeg vet jeg kommer til å angre bittert på den setningen når vinteren kommer, men alvorlig talt; selv om det å være på ferie er fantastisk, så er det likevel noe med den følelsen av å komme hjem. Hjem til sitt eget og til de man er aller mest glad i. Det var definitivt det beste, det å se familien og gi hunden en fem minutter lang klem. Deretter var det nest beste å sove i min egen seng, og det tredje beste tror jeg må være å ha gresk yoghurt og pepsi max i livet mitt igjen.



Det føltes litt ekstra vondt å vekke hjernen klokken halv syv i dag, spesielt etter å ha vært på reisefot i hele tretten timer i går, men ellers har det å omstille seg til å være tilbake på jobb gått ganske greit. Jeg har jo tross alt savnet kaffemaskinen på kontoret mitt mens jeg har vært borte, og selv om jeg, som det ihugga B-mennesket jeg er, ikke helt liker å innrømme det, så er jeg faktisk litt fan av disse hverdagsrutinene også. Dessuten har dagene en tendens til å bare suse av gårde når man har ting å gjøre, noe som betyr at det ikke er lenge igjen før jul og nyttår er rett rundt hjørnet, og det er jo en av de beste tidene på året!

Nå skal resten av kvelden før leggetid gå med til å pleie forholdet til playstationen min, og så gjenstår det å se om jeg klarer å holde på den gode døgnrytmen ut uken. Verdt et forsøk! Hvem vet, hvis dét går etter planen, kanskje jeg til og med klarer å bryte ut av støttemedlemskapet mitt på treningssenteret snart også... hehe. Vi snakkes!

Sofakos og ny musikk

  • Skrevet 24.09.2015 klokka 22:18
  • Kategori: Hverdag

Nå har høsten kommet for fullt, og med den følger både regnvær, sur vind og forkjølelse. Å være syk er kjipt, men på den positive siden er det da også ekstra godt å krølle seg sammen i sofaen med et mykt pledd, spicy kyllingsuppe og hunden på fanget. Det hjelper i tillegg veldig på humøret at det bare er nitten dager til jeg reiser ned til sol og varme på Kypros!







Det går ikke en dag uten at jeg hører på musikk, og jeg er alltid på jakt etter noe nytt å putte i spillelisten. I går kom jeg over en artist ved navn Halsey, og jeg anbefaler virkelig å sjekke henne ut her! Musikken hennes falt i alle fall veldig i smak hos meg, og favorittsangene mine så langt er New Americana og Colors. De har gått på repeat i hele dag og jeg digger dem.

Jeg blir superglad for musikktips, så legg gjerne igjen en kommentar om du har noe bra du vil dele. Vi snakkes!

Valgkampmodus

  • Skrevet 24.08.2015 klokka 08:00
  • Kategori: Hverdag

God mandag, dere! Nå er morgenkaffen inntatt, den røde leppestiften er på og jeg er pakket og klar for avreise til Halden. I dag begynner nemlig skoledebattene, og de neste to ukene skal jeg være med når AUF stiller i debatt og på valgtorg hos alle de videregående skolene i fylket. Dette er noe av det morsomste jeg vet om i valgkampen, for det er alltid god stemning på stand og det er veldig interessant å høre hvilke saker andre ungdommer er opptatt av.



Jeg håper alle har tenkt til å bruke stemmeretten sin ved valget i høst! Og har du enda ikke bestemt deg for hvem du skal stemme på, så vil jeg anbefale å ta en tur innom neste gang de politiske partiene besøker skolen din eller har stand på stedet der du bor. Husk at det ikke er om å gjøre å finne det perfekte parti, for det finnes ikke. Det handler om å velge det partiet som du har mest til felles med, som deler dine grunnleggende verdier og hjertesaker, enten du er opptatt av klima og miljø, dyrevelferd, lærlingplasser eller billigere tog og buss.

Politikk handler om oss, vår fremtid og våre muligheter, og nettopp derfor er det så viktig å delta i demokratiet og si noe om hvilken retning vi ønsker for samfunnet vårt. Det oppfordrer jeg alle til å gjøre den fjortende september.

Ha en fantastisk uke!

Prismatic World Tour

  • Skrevet 23.03.2015 klokka 00:00
  • Kategori: Hverdag

Fredag hadde jeg en fantastisk kveld sammen med noen av de fineste jentene jeg vet om! Malin hadde bursdag, og den ble feiret med Katy Perry-konsert på Telenor Arena. Vi hadde i tillegg ordnet oss VIP-billetter, så dere kan tro vi hadde det ekstra moro! Fra plassene våre fikk vi kjempegod utsikt over sceneshowet, og før konserten koste vi oss med mat og drinker. For anledningen hadde baren disket opp med cocktails oppkalt etter Katy Perrys mest kjente hits, og i ekte stil var noen av dem faktisk pyntet med både sukkerspinn og spiselig glitter!

Til min store glede var det Charli XCX som stod for kveldens oppvarming, og selve konserten var en utrolig morsom opplevelse. Katy Perry vet å lage liv! Showet var innmari stilig, og vi jentene danset og sang med for full hals. Den dama er rett og slett bare så kul!



Nå er kofferten nesten ferdig pakket og jeg gleder meg masse, for i dag går turen til Amsterdam! Jeg har nemlig blitt ansatt som fylkessekretær i AUF, og nå skal de nye kollegaene mine og jeg på sekretærtur. Dét er en mandag jeg ikke klager på! Tror vi har noen lærerike og morsomme dager i vente, og ikke minst skal det bli gøy å få besøkt Nederland.

Ønsker dere alle en riktig fin uke!

Frem med bloggpennen

  • Skrevet 29.01.2015 klokka 14:41
  • Kategori: Hverdag

Etter å ha glimret med mitt fravær i snart to år, kjenner jeg at det er på tide å ta frem bloggpennen på nytt. Jeg vil så gjerne skrive og ta bilder igjen, for det er jo egentlig noe av det jeg liker aller best å gjøre, men dessverre ikke har orket på en veldig lang stund. Nå kribler jeg derimot etter å komme i gang, så da gjenstår det vel bare å kjøre på!

Jeg vil også fortelle dere noe fint, nemlig at jeg har det bedre enn på lenge. En stor del av årsaken til det er nok at jeg har sluttet på skolen i Oslo og tar påbygg her hjemme i stedet, med en kortere reisevei og en timeplan som er enklere for meg. Selvsagt kommer dårlige dager eller perioder innimellom, hvor jeg er litt mer sliten og lei enn jeg pleier, men for første gang har jeg faktisk en følelse av at jeg kommer meg greit gjennom skoleåret. Dette skal jeg få til, og det er ingenting jeg ser mer frem til enn den dagen om noen knappe måneder hvor jeg kan si stolt at jeg klarte det! 



I dette øyeblikk er det proteinsmoothie og siste finpuss på særemnet som står på planen for min del, før jeg gleder meg til å ta helg og fokusere litt på trening igjen. Håper dere alle får en strålende dag videre!

diamonds are a girl's best friend

  • Skrevet 17.04.2013 klokka 23:47
  • Kategori: Hverdag



Gleder meg så ufattelig mye til å bruke dette. Det er helt perfekt.

kom våren, kom skratten

  • Skrevet 10.04.2013 klokka 23:58
  • Kategori: Hverdag

Det er så fint å våkne til lys gjennom vinduet om morgenen, se snøen smelte og minusgradene krype unna helt til kvelden faller på. Det er så fint å måtte kjøpe nye solbriller fordi det er sol og blå himmel hver dag, og det er helt fantastisk å tenke på at det kun er drøye to måneder igjen til sommerferie. Jeg gleder meg vanvittig mye til å besøke både Warszawa og Barcelona, og har på følelsen at dette blir den beste sommeren på lenge! Ikke minst skal det bli godt å gi meg selv high five for å ha mestret skoleåret.

Hva gleder du deg mest til i tiden som kommer? 

utålmodig vaktbikkje

  • Skrevet 08.04.2013 klokka 16:13
  • Kategori: Hverdag

Meg: Kanskje jeg burde blogge litt mer, siden folk etterspør det.
Mamma: Ja, for livet ditt er jo så spennende. Bare skole, møter med AUF og festing.
Meg: Takk, mamma.

Det ble en ekstremt avslappende påskeferie, etterfulgt av en kort uke på skolen og deretter helg. Mye av tiden har dog gått til politiske møter, og denne uken er intet unntak. Vi snakker blant annet valgkampsforberedelser og mer valgkampsforberedelser, for vi har tross alt et valg å vinne til høsten. All denne politikken fører til at jeg omtrent aldri er hjemme, men det gjør ingenting, for det er jo så gøy! Lørdag var jeg i bursdagsfest for to venninner, og der traff jeg igjen flere venner jeg gikk på barne- og ungdomsskolen sammen med. Utrolig koselig å se igjen gamle kjente! Nå som jeg går på skole i en helt annen by, blir det jo gjerne til at det går seks måneder eller et år mellom hver gang jeg ser flere av dem, så da er det ekstra hyggelig når anledningen byr seg.

Denne mandagen har bydd på skolefri, så i dag har jeg sittet stasjonert i sofaen og holdt vakt over innkjørselen siden klokken ni. Ventet nemlig en leveranse på døren, men postbudet kom og postbudet gikk, og det dukket aldri opp noen iPhone. I følge bestillingsstatusen bestemte posten seg plutselig for at de ikke ville besøke meg likevel, så nå sitter jeg jo her uten telefon, da. Føler meg litt naken, for å være ærlig. Vel, så lenge jeg ikke sovner på en buss og strander på en annen kant av fylket igjen uten mulighet til å komme meg hjem, så skal det vel gå greit for en dag til.



Etter en dag tilbrakt i sofakroken er det vel på sin plass at jeg drar den late rumpa mi på trening, og så skal det lages hamburgere til middag. Nam! Hva har så dere bedrevet denne solfylte starten på uken med?

tjuefjerde desember

  • Skrevet 26.12.2012 klokka 22:42
  • Kategori: Hverdag

Som barn var julemorgenen det beste hun visste. Nå, sytten og et halvt år inn i livet, er det fremdeles litt magi igjen oppi julestrømpen. Det hviler en helt spesiell ro over disse morgentimene. Alt føles på plass, alt kjennes slik det er ment å være. Dynen klemmer mykt rundt kroppen. På lakenet ligger godteripapir. Askepott har fått sin prins, og Sonja har funnet julestjernen.

Smil, sier hun til hunden. Fanger ham i kameralinsen. Ber ham sitte pent foran treet. Labbene tråkker i stedet på parketten, og snuten blir lenger og lenger. Han vet det ligger spekepølse under julegranen. Han kan lukte det. Mang et forsøk må til, før bildet omsider blir perfekt. Det er nesten så han ser litt stolt ut der han sitter.

Verdens fineste hund, er han.



Klokken er fem presis. Huset dufter av ribbe og medisterkaker. Bordet er dekket, lysene er tent og sølvguttene synger julen inn. Rommet føles lunt. I luften ligger forventning. Snart vil bestemoren, onkelen og fetteren også være her. Familien samlet. En fin julekveld skal det bli, tenker hun. 

La oss ta et bilde sammen vi to, sier fetteren. Setter seg ved siden av henne. De fjaser. Knipser. Ender til slutt opp med et bilde de begge synes er fint. Foreviget er de der de smiler inn i kameraet, samtidig som de begge i sidesynet er vitne til at hunden hopper opp på bordet og begynner å spise av kakefatet.



Det er ikke lenger flere gaver under juletreet. Alle er de blitt pakket opp og satt pris på. Huset er stille, alle har lagt seg. I hjørnet ligger hunden og sover tungt med hodet på en konvolutt. Han snorker. Drømmer nok om spekepølse. Papegøyen kurrer og sier god natt. Utenfor har snøen igjen begynt å falle, og små krystaller føyer seg til det tykke, hvite teppet som har lagt seg til rette.





Hun lukker øynene. I dag har vært en veldig god dag.



Har dere hatt en fin jul? Fikk dere noe på ønskelisten?

a little sparkle

  • Skrevet 14.12.2012 klokka 15:20
  • Kategori: Hverdag

Av og til er det helt greit å gi seg selv noe fint.





// Bella nail polish i fargen space queen, ice og disco. Maria liquid eyeliner i fargen black og silver. Samtlige fra Gina Tricot.

på reservebatteri

  • Skrevet 05.12.2012 klokka 21:44
  • Kategori: Hverdag

Ettersom jeg grovt utnyttet tirsdag hva søvn angår, fikk jeg naturligvis ikke sove igjen da natten falt på. Dette medførte at jeg superopplagt spratt opp av sengen klokken halv seks i dag morges, og det til tross for kun en og en halv times fravær av bevisstheten å vise til. Deretter troppet jeg opp på klasserommets terskel klokken åtte presis, riktig nok med en ubehagelig kribling i øyehulene og hjernestammen, men fremdeles like superopplagt. Likevel medbrakte jeg en boks energidrikk som et aldri så lite ess i ermet, bare for å forebygge eventuell kortslutning tre timer senere.

Men så hendte altså det vidunderlige! Ikke at jeg nå nettopp hørtes ut som en karakter i et skuespill av Henrik Ibsen, men det at jeg etter tre timer rett og slett var ferdig med engelsktentamen. Det på personlig rekordtid og attpåtil med, etter min oppfatning, det eneste brukbare produktet jeg har klart å avlevere i engelskfaget så langt denne terminen.

Klokken halv tolv slapp jeg derfor alt jeg hadde i hendene, rev av meg ytterjakken og slo hjul gjennom Torggata i en slags frihetsdans. Åh, ja da. Mens i virkeligheten pakket jeg meg inn i skjerf og votter, og satte kursen mot bussterminalen med en veske blytung av alle bøkene jeg har lekser i denne uken. Det er altså to bøker - men de er kjempetunge, jeg lover.

#1 Forresten, jeg har ikke evne til å se vakker ut i dag, så derfor bestemte jeg meg for å bli så stygg som jeg kunne bli.



Ble du redd nå? Tenkte meg det. Hvis det er noen trøst, her er et bilde av en hund.



Og her er et bilde av flere alpakkaer.



Og til slutt et litt penere bilde av meg, slik at du som er innom her for første gang ikke får et altfor merkelig førsteinntrykk.



#2 Forresten, i dag har jeg spist laks og eggerøre, og akkurat i dag er laks og eggerøre Guds beste oppfinnelse, nest etter solen. Eggerøren er jo faktisk like gul som solen, så antakelig har solen injisert eggerøren med sin solenergi, slik at jeg også skulle bli fylt med glødende solenergi. Vel, mest sannsynlig ikke, i og med at hendene mine fremdeles er blåfrosne.



#3 Forresten, siden sosiale medier som Twitter og Facebook i hvert fall ikke gir deg noe signal om hvor kaldt det eller hvor grusomt det er å stå opp om morgenen, så har du garantert ikke fått med deg at det er snø på østlandet i dag. Derfor ga jeg deg nettopp denne ekstremt relevante informasjonen, så vær så god, bare hyggelig og gå for all del pent. Hvis ikke kan du risikere å skli på det glatte føret og knuse kneskålene eller noe. Viktig å være føre var, for ikke å snakke om optimistisk!

bli itj fest uten skinnvest

  • Skrevet 26.11.2012 klokka 01:02
  • Kategori: Hverdag

Mitt opphold i Trondheim er nå over, og jeg vender nesen mot Oslo. Bokstavelig talt, altså, siden jeg faktisk sitter med togets kjøreretning. Temperaturen utenfor er på nullpunktet, og kupéen jeg sitter i lukter appelsin. Jeg trekker da den slutning at noen spiser appelsin, for noe annet ville vært høyst snodig.



Jeg er ikke alene på dette toget. Tvert imot, vognene er jo fulle av mennesker, men nå snakker jeg først og fremst om mine reisekompanjonger, nemlig Herr Pepsi Max og Herr MacBook. Sammen kan vi gå gjennom ild og vann.

Ja, i alle fall åtte timer på toget.



Jeg har vært en smule misfornøyd med det faktum at nettforbindelsen til NSB til tider er like ikke-eksisterende som kjærlighetslivet mitt, men så oppdaget jeg noe som straks gjorde meg blid igjen, nemlig at toget har stikkontakter under setene! Det er jo helt fantastisk, ja, nesten som jul og bursdag på en og samme dag!

Det er også strengt tatt noe jeg burde oppdaget på veien oppover, i stedet for nå som jeg skal sove.

Her er forresten et bilde av en katt.



Jeg har aldri hatt katt. Men jeg har hatt hund, kanin, papegøye og et hamster med bare tre ben.

Til jul ønsker jeg meg en alpakka.

Hvis dere skulle fundere på hva jeg har gjort i Trondheim, så kan jeg fortelle dere at jeg har bodd på hybelen til Marthe. Hun er en av mine beste venninner, og dere har sett henne på bloggen før. Nå har hun emmigrert fra Indre Østfold og opp til Sør-Trøndelag for å studere, slik at barna deres kan ha henne som lærer i samfunnsfag en dag.

Jeg skal ikke bli lærer, jeg skal bli jurist, og hvis det skulle slå feil, så har jeg fått høre at jeg har så behagelig stemme at jeg burde bli høytalerdame hos NSB. Marthe mener for øvrig at kokkekunnskapene mine kvalifiserer til å jobbe på den lokale wok-restauranten. Karrierekursen er med andre ord staket ut.

Marthe og jeg har laget mat sammen, vasket opp sammen, ledd sammen, sett flere episoder av Kollektivet sammen og tatt bilder sammen.



Jeg har også lekt turist, og trosset vind og vær for å ta bilder nede i sentrum. Hodet mitt blåste nesten bort, men se bare her, så fint det ser ut. Trondheim er egentlig veldig fint, så dere burde avlegge et besøk hit en eller annen gang.





Vi ankommer forresten Oppdal om fem minutter. Avstigning på togets høyre side. Nettforbindelsen leker gjemsel. Ha en trivelig reise. Takk for det.

Og dere, apropos NSB, så kjørte jeg med et av deres tog her om dagen, og på det toget hadde de slike spyposer som dette.



Men jeg sitter da ikke på et flytog, sier jeg, og undres over hvordan jeg da skal kunne bli flysyk. Mamma, som bestandig har et svar på alt, svarer så at: "Nei, men du kan bli flysyk hvis toget faktisk flyr, og det gjør det hvis det sporer av og detter utfor en bro."

Nå skal jeg sove. Sittende. Jeg kommer til å våkne med blåmerker i rumpa. 

neste stopp er bartebyen

  • Skrevet 23.11.2012 klokka 07:26
  • Kategori: Hverdag

Våknet klokken 05.05 av at vekkerklokken deiset i gulvet; deretter gjaldt det å stupe mest mulig akrobatisk over alt rotet i sengen, finne veien til badet med tåkete linser og så smått begynne å koble hjernen sammen med resten av kroppen.

Nå er kofferten pakket, togbillettene ligger klare i lommeboken, og det gjenstår bare noen timer på skolen før jeg reiser en aldri så liten tur til Trondheim. Der skal jeg gro trønderbart, kjøpe skinnvest og drikke karsk, og nå tuller jeg med dere, for jeg skal bo hos venninnen min, hun er ikke trøndersk engang, og jeg drikker bare pepsi max, og jeg kjenner dessuten flere trøndere, men ingen bruker skinnvest og ingen av dem har bart.





Mitt store spørsmål er hva jeg skal slå i hjel reisetiden med. For hva gjør man egentlig på et tog i syv timer? Drikker fem liter brus, slår hjul i midtgangen og tar initiativ til å utvikle et nært og en anelse pågående forhold til medpassasjeren ved sin side? To av de nevnte vil antagelig få meg arrestert eller innlagt, så det tryggeste vil nok være å ty til en så alminnelig ting som det å sove.

Skal du slå hjul, drikke brus eller reise med offentlig transport i helgen, eller er du kanskje opptatt med å gro bart?

nyttårskjolen

  • Skrevet 20.11.2012 klokka 21:07
  • Kategori: Hverdag

Min kjærlighet for glitter nådde nye høyder da jeg i dag tok turen innom favorittbutikken og kjøpte meg en ny kjole. Den er til nyttårsaften, og da er det lov å glitre litt. Eller mye.









// Glitterkjole med åpen rygg fra Gina Tricot.

livstegn

  • Skrevet 01.10.2012 klokka 16:39
  • Kategori: Hverdag

Vil bare takke dere som er innom bloggen min hver dag. Dere er virkelig verdens mest tålmodige mennesker. Jeg har ikke blogget på lenge, men som dere ser har bloggen fått nytt design og litt sånt, så den er planlagt å bli brukt flittig igjen. Forhåpentligvis rekker jeg å skrive litt før jeg reiser utenlands i morgen.

En god klem til alle så lenge!

Og husk, har dere innspill til hva dere ønsker jeg skal skrive om, så bare gi beskjed. 

new in: accessories

  • Skrevet 17.08.2012 klokka 18:31
  • Kategori: Hverdag







// Sequin envelope, ringer og smykke fra Gina Tricot 

summer favourite: millie shorts

  • Skrevet 19.07.2012 klokka 19:58
  • Kategori: Hverdag



// Millie shorts i pink og mint green, fra Gina Tricot

recent buys

  • Skrevet 12.07.2012 klokka 18:40
  • Kategori: Hverdag





et lykkelig kapittel i minneboken

  • Skrevet 18.06.2012 klokka 20:09
  • Kategori: Hverdag

Dagen i dag for et år siden var en lørdag. Det var lørdag, jeg var i Oslo, og ved min side var en jeg var glad i. Jeg hadde ventet på denne dagen i alt for lang tid, og jeg stod i køen utenfor Rockefeller brusende med forventning. Karpe Diem, det var de jeg skulle se, og den følelsen jeg hadde under den konserten kommer litt tilbake når jeg hører musikken deres den dag i dag. Glede. Beundring. Fornøyelse. Å dele dette med en venn. Jeg var hundre prosent til stede, jeg levde i den fryden med hele meg, og jeg sverger, den dagen var jeg lykkelig.

Dette er et fint minne, og jeg liker å ta det frem en gang i blant og bare kjenne litt på det. Det gir en god følelse, og det er det som er så fint med minner, at selv små øyeblikk kan være så verdifulle i så lang tid fremover.

Etter konserten skrev jeg et blogginnlegg, men jeg postet det aldri. Jeg har latt det stå slik jeg skrev det i fjor sommer, og publiserer det heller nå.

Den attende juni holdt verdens beste Karpe Diem ungdomskonsert for kidza på Rockefeller i Oslo, og selvfølgelig befant jeg meg der. Brukket rygg eller ikke - jeg skulle se Karpe!



Med på lasset hadde jeg Marthe, en bondejente fra Indre Østfold, et sted hvor ingen vet hvor er. Hun bor faktisk midt på et jorde, og har om mulig verre stedssans i byen enn jeg har.



Jeg liker henne litt, da, selv om hun ler seg ihjel på alle bildene mine. Og selv om hun er bonde.



Etter å ha rotet rundt i en hel time, fant vi endelig Rockefeller! Og hva Karpe Diem angår, så var jo hele konserten absolutt fantastisk og til å bli helt i lykkerus av.





En annen som var i lykkerus var Marthe, for denne bondejenta hadde jo aldri sett papirpenger før!



Jeg hadde jo ikke hjerte til å fortelle henne at det ikke var ekte penger, for så glad kan man altså bli av en krølla femtilapp (y'all!).



Så skal det jo også nevnes at vi møtte på et annet kjent fjes, og da gikk samtalen omtrent sånn her...

Marthe: "Ser du hvem det er?"
Jeg: "Uhm... Admiral P?"
Marthe: "Det er jo Don Martin fra Gatas Parlament!"
Jeg: "Åja... eh... men de har jo begge dreads."



Og så ble det kleint da blitzen min ikke funket, og så gikk vi.

vil ikke, vil ikke, vil ikke

  • Skrevet 18.06.2012 klokka 02:01
  • Kategori: Hverdag

Dere husker den uken da det var tretti varmegrader i været og alle erklærte sommeren for ankommet på samtlige sosiale medier? Da svetten rant bare man beveget seg ut av sengen og munnen aldri fikk nok vann? Den uken tok jeg med meg halsbetennelsen min og flyktet til kjølige Svalbard, hvor jeg klønete nok gikk meg vill i fjellene, hadde et ublidt møte med en fjellskrent og havnet i koma de neste fjorten dagene. Dramatisk, virkelig dramatisk.

Nei da.

Jeg har derimot skallet i en brannsprinkel og blødd fra hodet (enda godt jeg ikke er lyshåret), og jeg har skrapt på meg både sår og blåmerker ved å krasje og snuble i alle mulige objekter. En anelse dramatisk likevel, med andre ord. Eller bare hverdagskost. Takk for sympatien. Vedder på at du akkurat nå humrer over hvor klumsete jeg er og lurer på hva jeg kommer til å brekke neste gang.

Sannheten er at jeg jobber - altså gjør jeg noe med livet mitt for tiden, hele fem timer om dagen fra tirsdag til fredag. Når jeg så er ferdig med å gjøre det, er jeg så sliten at jeg bare lukker omverdenen ute fra soverommet, finner den gode puten og lever meg inn i en eller annen tv-serie-verden. Få ting er bedre enn å følge med på fiktive menneskers problemer og sippe i all din ensomhet når det ender med en lykkelig slutt. Etter hvert lever du deg så mye inn i det at du begynner å drømme om dem, du kler deg som dem, glemmer hvem du egentlig er og blir innlagt på mentalsykehus. Vel, kanskje ikke helt, men det kan sikkert skje den beste.

Når jeg ikke er oppslukt av tv-serier, liker jeg å bruke penger. Helst på smoothie, og på ting jeg tror jeg trenger. Jeg bruker også penger på ting jeg faktisk trenger. Her om dagen kjøpte jeg for eksempel teip.



Teip er praktisk når man skal henge opp noe på veggen.



Eller reparere noe som er ødelagt.



Eller få noen til å holde kjeft.

Kommentarfeltet på VG og Dagbladet kunne trenge litt teip.

Planen min var opprinnelig å spare pengene mine, slik at jeg kunne kjøpe meg en iPhone og laste ned Instagram, for så å legge ut bilder av solen og maten og trynet mitt hver eneste dag, i og med at alle tilsynelatende finner det så interessant. Men jeg er altfor utålmodig, så derfor sparer jeg til en Playstation 3 i stedet. Hver gang jeg nevner dette, ser folk rart på meg og spør hva jeg skal med en playstation. Da ser jeg rart på dem tilbake. Helt til de snur seg og går.

I det siste er det to mysterier jeg har gått og grublet på, og en dag bestemte jeg meg for å avdekke det ene. Så jeg dissekerte en Dolce Gusto-kapsel, og det er altså slik den ser ut inni.



For de av dere som måtte lure på det. Altså ingen. Eller alle. Eller ingen.

Det andre jeg lurer på er hvordan fisker befrukter hverandre og hvordan fisker sover. Så langt har jeg ikke blitt noe klokere.



Utenom dette har jeg begynt å konstant legge merke til når folk bryter da og når-regelen mens de snakker. Dette er en lidelse jeg har utviklet etter å ha sett på Paradise Hotel.

Jeg har brukt to dager på dette innlegget, for jeg har prestasjonsangst og vil egentlig ikke publisere det, for jeg synes det er så skrekkelig dårlig at jeg mest har lyst til å legge meg ned på gulvet i fosterstilling og synes synd på meg selv. Men et eller annet sted er man jo nødt til å begynne.

Av og til må man tørre å ta en risiko her i livet, høhø! Jeg mener, hva er det nå man sier igjen?

Madeleine Svendsen


KONTAKT
madeleine.svendsen@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits