Madeleine Svendsen

et lykkelig kapittel i minneboken

  • Skrevet 18.06.2012 klokka 20:09
  • Kategori: Hverdag

Dagen i dag for et r siden var en lrdag. Det var lrdag, jeg var i Oslo, og ved min side var en jeg var glad i. Jeg hadde ventet p denne dagen i alt for lang tid, og jeg stod i ken utenfor Rockefeller brusende med forventning. Karpe Diem, det var de jeg skulle se, og den flelsen jeg hadde under den konserten kommer litt tilbake nr jeg hrer musikken deres den dag i dag. Glede. Beundring. Fornyelse. dele dette med en venn. Jeg var hundre prosent til stede, jeg levde i den fryden med hele meg, og jeg sverger, den dagen var jeg lykkelig.

Dette er et fint minne, og jeg liker ta det frem en gang i blant og bare kjenne litt p det. Det gir en god flelse, og det er det som er s fint med minner, at selv sm yeblikk kan vre s verdifulle i s lang tid fremover.

Etter konserten skrev jeg et blogginnlegg, men jeg postet det aldri. Jeg har latt det st slik jeg skrev det i fjor sommer, og publiserer det heller n.

Den attende juni holdt verdens beste Karpe Diem ungdomskonsert for kidza p Rockefeller i Oslo, og selvflgelig befant jeg meg der. Brukket rygg eller ikke - jeg skulle se Karpe!



Med p lasset hadde jeg Marthe, en bondejente fra Indre stfold, et sted hvor ingen vet hvor er. Hun bor faktisk midt p et jorde, og har om mulig verre stedssans i byen enn jeg har.



Jeg liker henne litt, da, selv om hun ler seg ihjel p alle bildene mine. Og selv om hun er bonde.



Etter ha rotet rundt i en hel time, fant vi endelig Rockefeller! Og hva Karpe Diem angr, s var jo hele konserten absolutt fantastisk og til bli helt i lykkerus av.





En annen som var i lykkerus var Marthe, for denne bondejenta hadde jo aldri sett papirpenger fr!



Jeg hadde jo ikke hjerte til fortelle henne at det ikke var ekte penger, for s glad kan man alts bli av en krlla femtilapp (y'all!).



S skal det jo ogs nevnes at vi mtte p et annet kjent fjes, og da gikk samtalen omtrent snn her...

Marthe: "Ser du hvem det er?"
Jeg: "Uhm... Admiral P?"
Marthe: "Det er jo Don Martin fra Gatas Parlament!"
Jeg: "ja... eh... men de har jo begge dreads."



Og s ble det kleint da blitzen min ikke funket, og s gikk vi.

Mleehv

18.06.2012 kl. 20:17
e, fine bilder! :-)

marthe

18.06.2012 kl. 20:24
h, n ble jeg s glad at jeg begynte grte, jenta mi! <3 Den konserten skal jeg ta med meg, selv nr jeg blir gammel og gr og ikke klarer glede meg over en krlla femtilapp (y'all)

Love you!

Annelise Beck

18.06.2012 kl. 20:37
Kjre Madeleine! Jeg husker deg fra nr jeg selv hadde en blogg, ikke sikkert du kan huske meg. Jeg har lenge hatt lyst til skrive noe til deg, men aldri kommet s langt ettersom jeg ikke kjenner deg. N drar jeg meg selv i nakken og forteller deg hvor mye vi mennesker setter pris p en s ressurssterk, god og fantastisk jente som deg. Du aner ikke hvor lei meg jeg ble nr jeg s at du var en del av grusomhetene den 22 juli. Kan ikke forestille meg alt du har gtt gjennom, og hvor vanskelig du har hatt det og har det. Tenk at du lever, og at du kan fortsette livet ditt. Jeg er s inderlig glad for det. Du kan finne drmmeprinsen din, gifte deg, f barn, ja, listen er lang. Men sorgen for alle vennene du har mistet er stor. Du er sterk. Du er fantastisk.

Mange gode, varme klemmer <3
Madeleine Svendsen


KONTAKT
madeleine.svendsen@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits