Madeleine Svendsen

et lykkelig kapittel i minneboken

  • Skrevet 18.06.2012 klokka 20:09
  • Kategori: Hverdag

Dagen i dag for et år siden var en lørdag. Det var lørdag, jeg var i Oslo, og ved min side var en jeg var glad i. Jeg hadde ventet på denne dagen i alt for lang tid, og jeg stod i køen utenfor Rockefeller brusende med forventning. Karpe Diem, det var de jeg skulle se, og den følelsen jeg hadde under den konserten kommer litt tilbake når jeg hører musikken deres den dag i dag. Glede. Beundring. Fornøyelse. Å dele dette med en venn. Jeg var hundre prosent til stede, jeg levde i den fryden med hele meg, og jeg sverger, den dagen var jeg lykkelig.

Dette er et fint minne, og jeg liker å ta det frem en gang i blant og bare kjenne litt på det. Det gir en god følelse, og det er det som er så fint med minner, at selv små øyeblikk kan være så verdifulle i så lang tid fremover.

Etter konserten skrev jeg et blogginnlegg, men jeg postet det aldri. Jeg har latt det stå slik jeg skrev det i fjor sommer, og publiserer det heller nå.

Den attende juni holdt verdens beste Karpe Diem ungdomskonsert for kidza på Rockefeller i Oslo, og selvfølgelig befant jeg meg der. Brukket rygg eller ikke - jeg skulle se Karpe!



Med på lasset hadde jeg Marthe, en bondejente fra Indre Østfold, et sted hvor ingen vet hvor er. Hun bor faktisk midt på et jorde, og har om mulig verre stedssans i byen enn jeg har.



Jeg liker henne litt, da, selv om hun ler seg ihjel på alle bildene mine. Og selv om hun er bonde.



Etter å ha rotet rundt i en hel time, fant vi endelig Rockefeller! Og hva Karpe Diem angår, så var jo hele konserten absolutt fantastisk og til å bli helt i lykkerus av.





En annen som var i lykkerus var Marthe, for denne bondejenta hadde jo aldri sett papirpenger før!



Jeg hadde jo ikke hjerte til å fortelle henne at det ikke var ekte penger, for så glad kan man altså bli av en krølla femtilapp (y'all!).



Så skal det jo også nevnes at vi møtte på et annet kjent fjes, og da gikk samtalen omtrent sånn her...

Marthe: "Ser du hvem det er?"
Jeg: "Uhm... Admiral P?"
Marthe: "Det er jo Don Martin fra Gatas Parlament!"
Jeg: "Åja... eh... men de har jo begge dreads."



Og så ble det kleint da blitzen min ikke funket, og så gikk vi.

Mleehv

18.06.2012 kl. 20:17
åe, fine bilder! :-)

marthe

18.06.2012 kl. 20:24
Åh, nå ble jeg så glad at jeg begynte å gråte, jenta mi! <3 Den konserten skal jeg ta med meg, selv når jeg blir gammel og grå og ikke klarer å glede meg over en krølla femtilapp (y'all)

Love you!

Annelise Beck

18.06.2012 kl. 20:37
Kjære Madeleine! Jeg husker deg fra når jeg selv hadde en blogg, ikke sikkert du kan huske meg. Jeg har lenge hatt lyst til å skrive noe til deg, men aldri kommet så langt ettersom jeg ikke kjenner deg. Nå drar jeg meg selv i nakken og forteller deg hvor mye vi mennesker setter pris på en så ressurssterk, god og fantastisk jente som deg. Du aner ikke hvor lei meg jeg ble når jeg så at du var en del av grusomhetene den 22 juli. Kan ikke forestille meg alt du har gått gjennom, og hvor vanskelig du har hatt det og har det. Tenk at du lever, og at du kan fortsette livet ditt. Jeg er så inderlig glad for det. Du kan finne drømmeprinsen din, gifte deg, få barn, ja, listen er lang. Men sorgen for alle vennene du har mistet er stor. Du er sterk. Du er fantastisk.

Mange gode, varme klemmer <3
Madeleine Svendsen

Hei! Jeg heter Madeleine, er 21 år gammel og bor i Østfold. Skriver om hverdagen min og det jeg interesserer meg for.


KONTAKT
madeleine.svendsen@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits